De omfattende økonomiske sanksjonene rammer verdens folk

«Krig er fortsettelse av politikk med militære midler», eller man kan snu på det å si at «økonomiske sanksjoner er krig uten militære våpen», og kan være langt mer dødelige enn militær krig. De kan også være langt mer effektive for å oppnå økonomisk verdenskontroll.

Det vi er vitne til nå er en storstilt, omfattende økonomisk verdenskrig, som først og fremst vil ramme deg og meg, det europeiske folket og verdens folk.

Det ble tidlig hevdet at sanksjonene er rettet mot oligarkene i Russland, og at de vil være effektive for å få nedrigget oligarkiet. De første sanksjonene var hovedsakelig rettet mot de rikeste russerne, men oligarkene vil langt på vei klare seg, slik bemidlede mennesker gjør.

Det som er viktig å være klar over er at de påfølgende og mest omfattende sanksjonene rammer energitilførsel, transport, matproduksjon, gjødselproduksjon, tilgang på medisiner og mange andre essensielle logistiske elementer i hverdagen til sivilsamfunnet.

Sanksjoner vil mest av alt ramme folket. Folket vil utvise stor misnøye over harde hverdager, og mange vil radikaliseres. Og dette kommer på toppen av to år med pandemi og nedstenging av samfunnet som har ført til ødeleggelse av produksjon og påfølgende enorme prisøkninger, som verden ikke har kommet ut av enda. Folk er allerede redde, ensomme og mange også ytterst bekymret for klima-, miljø- og natursituasjonen verden står ovenfor.

Bølgene av økonomiske sanksjoner som drives fra Washington har som hovedmål å kutte alle bånd mellom Europa og Russland. Europa vil tape stort på det som skjer nå.

Russland har lenge forberedt seg og har nå andre markeder for sin olje, gass, mat og gjødselproduksjon. Europa har ikke funnet nye leveranser, og det kan bli svært kaldt i Sentral-Europa og energimarkedet var hardt presset fra før.

Antikrigs-Initiativet stiller seg ikke bare spørrende, vi er kritiske til sanksjonene. Som fredsorganisasjon er vi så klart imot at Norge har sendt våpen til Ukraina, noe vår fellesuttalelse med IKFF Bergen fra 2. mars slår fast.

Antikrigs-Initiativet v/arbeidsutvalget

Folkeretten, sanksjoner og den norske regjeringen

Folkeretten slik den er gitt i FN-pakten slår fast følgende:

Alle konflikter skal løses på fredelig vis
Ingen stater har lov å bruke makt mot andre stater
Ingen har rett til å blande seg inn i andre lands interne anliggender (suverenitetsprinsippet)

Denne oppfatningen om forholdet mellom stater har vokst fram gjennom år, særlig etter 1. verdenskrig. Etter 2. verdenskrig formulerte FN-pakten noe av det som var lærdommene etter to verdenskriger. Målet var nå å unngå flere kriger, gjennom samtaler og diplomati, som bygget på respekt for annen land og kulturer.

Samme regler gjelder for sanksjoner mot land. Disse brukes for å tvinge et land til å bøye seg for andre. Sanksjoner rammer ofte sivilbefolkningen hardt med manglende mat, medisiner og medisinsk utstyr. På nrk.no ligger en dokumentarserie på fire episoder om Irak som klart viser hvordan sanksjoner rammer sivilbefolkningen hardt.

For folk flest ville det være et gode om landene i verden respekterte Folkeretten slik at folk fra ulike land kunne leve sammen i fred, besøke hverandre, utvikle kultur sammen og lære av hverandre. Derfor snakker også lederne i land om at de respekterer Folkeretten, men er det slik?

Da regjeringen i Norge drev valgkamp for medlemskap i Sikkerhetsrådet ville den stå fram som en forsvarer av Folkeretten. På regjeringens liste over sanksjoner som Norge deltar i er sanksjoner mot Syria og Venezuela. Er disse sanksjonene vedtatt av FN? Nei, regjeringen slutter seg til sanksjoner som EU har vedtatt. Så mye for forsvar av Folkeretten.

Alle land i FN har underskrevet på FN pakten om folkeretten, men det er lite snakk om denne pakten, kanskje med unntak av FN-dagen. For å få en fredeligere verden må vi reise fanen med Folkeretten høyt, og kreve at våre politikere følger opp det de har underskrevet.

Erik Hovden, styremedlem i Antikrigs-Initiativet

Sanksjoner er også krigføring

Ved å slutte seg til EUs sanksjonspolitikk gjør Norge hverdagen til fattigfolk i Venezuela enda verre.

I desember 2017 sluttet Norge seg til EUs sanksjonsregime mot Venezuela. Norske myndigheter sier sanksjonene hovedsakelig er rettet inn mot salg av militært utsyr. Men sanksjonene er også økonomiske, ved at de skisserer en rekke tiltak for å fryse landets økonomiske midler. I en situasjon der koronapandemien herjer gjør disse sanksjonene at landet blir enda dårligere rustet til å dekke befolkningens behov for helsehjelp.

Både FNs generalsekretær og Pave Frants har appellert til verdens regjeringer om å ta hensyn til folks sårbare situasjon under denne helsekrisen og fjerne sanksjoner. Norges regjering har vendt et døvt øre til disse henstillingene.

I praksis er sanksjonene en dårlig skjult krigføring mot Venezuelas regjering. Det er gjort en rekke forsøk fra fiendtlige stater på å styrte landets regjering med voldelige midler, hittil uten hell. Sanksjonene som Norge slutter opp om er en form for krigføring mot et politisk styre vi ikke liker, men det er vanlige folk i Venezuela som betaler prisen.

Antikrigs-initiativet sier i vår plattform nei til økonomiske straffetiltak som skaper konflikter og krig. Stopp sanksjonene mot Venezuela!