Folkeretten, sanksjoner og den norske regjeringen

Folkeretten slik den er gitt i FN-pakten slår fast følgende:

  • Alle konflikter skal løses på fredelig vis
  • Ingen stater har lov å bruke makt mot andre stater
  • Ingen har rett til å blande seg inn i andre lands interne anliggender (suverenitetsprinsippet)

Denne oppfatningen om forholdet mellom stater har vokst fram gjennom år, særlig etter 1. verdenskrig. Etter 2. verdenskrig formulerte FN-pakten noe av det som var lærdommene etter to verdenskriger. Målet var nå å unngå flere kriger, gjennom samtaler og diplomati, som bygget på respekt for annen land og kulturer.

Samme regler gjelder for sanksjoner mot land. Disse brukes for å tvinge et land til å bøye seg for andre. Sanksjoner rammer ofte sivilbefolkningen hardt med manglende mat, medisiner og medisinsk utstyr. På nrk.no ligger en dokumentarserie på fire episoder om Irak som klart viser hvordan sanksjoner rammer sivilbefolkningen hardt.

For folk flest ville det være et gode om landene i verden respekterte Folkeretten slik at folk fra ulike land kunne leve sammen i fred, besøke hverandre, utvikle kultur sammen og lære av hverandre. Derfor snakker også lederne i land om at de respekterer Folkeretten, men er det slik?

Da regjeringen i Norge drev valgkamp for medlemskap i Sikkerhetsrådet ville den stå fram som en forsvarer av Folkeretten. På regjeringens liste over sanksjoner som Norge deltar i er sanksjoner mot Syria og Venezuela. Er disse sanksjonene vedtatt av FN? Nei, regjeringen slutter seg til sanksjoner som EU har vedtatt. Så mye for forsvar av Folkeretten.

Alle land i FN har underskrevet på FN pakten om folkeretten, men det er lite snakk om denne pakten, kanskje med unntak av FN-dagen. For å få en fredeligere verden må vi reise fanen med Folkeretten høyt, og kreve at våre politikere følger opp det de har underskrevet.

Erik Hovden, styremedlem i Antikrigs-Initiativet

Sanksjoner er også krigføring

Ved å slutte seg til EUs sanksjonspolitikk gjør Norge hverdagen til fattigfolk i Venezuela enda verre.

I desember 2017 sluttet Norge seg til EUs sanksjonsregime mot Venezuela. Norske myndigheter sier sanksjonene hovedsakelig er rettet inn mot salg av militært utsyr. Men sanksjonene er også økonomiske, ved at de skisserer en rekke tiltak for å fryse landets økonomiske midler. I en situasjon der koronapandemien herjer gjør disse sanksjonene at landet blir enda dårligere rustet til å dekke befolkningens behov for helsehjelp.


Både FNs generalsekretær og Pave Frants har appellert til verdens regjeringer om å ta hensyn til folks sårbare situasjon under denne helsekrisen og fjerne sanksjoner. Norges regjering har vendt et døvt øre til disse henstillingene.

I praksis er sanksjonene en dårlig skjult krigføring mot Venezuelas regjering. Det er gjort en rekke forsøk fra fiendtlige stater på å styrte landets regjering med voldelige midler, hittil uten hell. Sanksjonene som Norge slutter opp om er en form for krigføring mot et politisk styre vi ikke liker, men det er vanlige folk i Venezuela som betaler prisen.

Antikrigs-initiativet sier i vår plattform nei til økonomiske straffetiltak som skaper konflikter og krig. Stopp sanksjonene mot Venezuela!