Tag: Ukraina

Krig er det største ondet

Av Bjarne Lavik, styremedlem i Antikrigs-Initiativet

Og det er også slik at de fleste, kanskje alle kriger, kunne vært unngått. Et stort eksempel er 2. verdenskrig. Hadde det vi kaller «Vesten» allerede før 1940, villet gå sammen med Sovjetunionen for å stoppe Hitler, hadde krigen ikke kommet. Men «Vesten», som i dag utgjør omlag 15 % av verdens befolkning, ville ikke det. Det var Sovjetunionen som var fienden. Så etterhvert ble Nazi-Tyskland en trussel også mot de etablerte imperiene. Men da var det for sent.

Drapene og myrderiene, som kunne vært unngått, herjet i 5 år. Sovjetunionen mistet 27-28 millioner og sørget for at Nazi-Tyskland ble knust.

Og hvor er vi nå?

Lærte verden noe som helst? FN ble opprettet med sine prinsipper for løsning av konflikter mellom land. Tok fredsbevegelsen over? Vi vet svaret: Det gjorde den ikke i det hele tatt. Krigsbevegelsen marsjerte framover og sørget for den ene krigen etter den andre. Bare USA er direkte og indirekte ansvarlig for minst 10 millioner liv siden 1945. Begynn med Koreakrigen og tell opp krig for krig, år etter år. Hvor lenge skal dette vare? Når skal de andre åpenbare løsningene komme på plass? Når skal krigshisserne bli skjøvet tilbake?


Nå rår skamløsheten og menneskeforakten
Nylig var G7-landene samlet, denne lille klikken som fortsatt vil styre verden. Hvor hadde de møtet sitt? I Hiroshima! Der 150 tusen ble drept 6. august 1945 da USA slapp sin atombombe over byen. Ren ekstrem terror. Japan hadde allerede tapt krigen. Og hva stemmer de for på møtet i denne byen av alle byer? Jo, mere våpen og fortsatt krig i Ukraina.

Forhandlinger, en fredsløsning, er fremmedord. «Våpen er vegen til fred» sier krigsforbryteren fra Libya-krigen, Jens Stoltenberg. Og et nesten enstemmig politisk miljø i landet vårt, sier det samme og støtter krig, mere krig. 98 % av media sier det samme. Hvor er «det frie ordets» representanter, journalistene og redaktørene? De som sier noe annet enn det som kommer fra NATO og USA er ikke flere enn kan telles på en hånd.

Ingen snakker om de 300 tusen som er drept, lemlestet for livet fysisk og mentalt. Bare siste døgnet i kampene om Bakhmut ble opp mot 2 tusen drept. Er dette greit? Skal det bare fortsette?

Er det så ille at de som har makt og innflytelse i Norge egentlig tenker slik USAs utenriksminister Madeleine Albright sa om de 500 tusen barn som døde i Irak på grunn av sanksjonene og mangel på medisin: «Det var verdt det»!

For Irak-krigen var nok et eksempel på løgn og terror. USAs bombing av byen Fallujah i 2004 var ren terror, karakterisert som folkemord, der bl.a. hvitt fosfor ble brukt. Det brenner mennesker til døde.

Men nå blir drapsmennene hedret

For noen måneder siden ble et nytt amerikansk krigsskip døpt USS Fallujah. Slikt er tradisjon der borte etter slag der heltene deres har vunnet og skal hedres. Skammeligheten ser ikke ut til å ha noen grenser.

Fred i Ukraina? Det er en telefon!

Og den går fra Biden til Putin, med «kopi»” til Zelensky, der USAs president sier: «Vi skjønner at Russland ønsker sikkerhet ved sine grenser. Det ønsker vi i USA også ved våre grenser. La oss forhandle og få til en avtale».

Dette er alt som skal til. Et håpløst ønske? Nesten latterlig? Ikke hvis lederne i USAs vasallstater i Europa, blant dem Norge, hadde rettet ryggen og sagt at dette vil vi.

Referanser:
David Swanson “Leaving World War ll Behind”
Chris Hedges “The greatest evil is war”
Falluja: Iraq Occupation Focus, Newsletter No.13, November 12, 2004

Krigen seirer på alle fronter 

Vi lever med en sikkerhets­politikk som kan bli vår død.

Av Fredrik S. Heffermehl, jurist og forfatter – seneste bok «Medaljens bakside», og medlem i Antikrigs-Initiativet.

Artikkelen sto først på trykk i Klassekampen 25. april.

«Uten våpenstøtte hadde Ukraina blitt overkjørt og underlagt et sjåvinistisk, høyrenasjonalistisk russisk regime med erklærte imperialistiske ambisjoner. Derfor er det riktig med våpenstøtte til Ukraina i kampen for selvstendighet og fred, når ukrainerne har bedt om det.» Med søndagens vedtak fra landsmøtet i Rødt, er også Norge uten partier som tar FN-paktas forbud mot militær maktbruk på fullt alvor.

Vedtaket avspeiler det som beskrives av Jesus Alcalá i Klassekampen 22. april («EUs idé om fred dreier seg nå om våpenmakt»), at de militære løsningene nå rår grunnen overalt. Militær produksjon og opprustning ekspanderer, våpenindustrien florerer, sosialbudsjettene kuttes. I Ukraina-krigen har Russland avfyrt mellom åtte og 21 millioner artillerigranater på et år, Ukraina mellom 1,7 og tre millioner. Fremmøte og omsetning på våpenmessene slår alle rekorder.

Alcalá formidler en sann og sørgelig erkjennelse, «Det har blitt slik at det nesten utelukkende er fra militæret og ulike forskere innen ‘krigsvitenskap’ vi søker svar på spørsmålene våre». Men ser Alcalá (og Klassekampen og Rødt) omfanget av problemet? Er han ikke også selv langt på vei offer for militærmaktens systematiske undertrykking av alternative ideer?

Krigsvitenskapen byr jo, om vi skal være ærlige, ikke på løsninger, bare på provisoriske tiltak i stadig nye kriger, et hasardspill med vår skjebne som aldri kan gi sikkerhet, aldri befri oss fra en stadig mer forsluken militærsektor. Disse kreftene, som drives frem av enorme profittmuligheter, tillates å kjøpe USAs folkevalgte (Kongressen). De saboterer FN og alle tilløp til et globalt samarbeid om fred og nedrustning.

Continue reading “Krigen seirer på alle fronter “ →

1. mai og Ukrainakrigen

Av Frode Bygdnes, medlem i Antikrigs-Initiativet. Innlegget er allerede publisert i Harstad Tidende.

Det var en tankevekkende opplevelse å høre på den internasjonale appellen fra ukrainske Iryna Bengs på LO sitt 1. mai-arrangement. Den ga et godt bilde av det å være flyktning og hvor grusom krig er. Den fortalte oss at Ukraina blør og folket lider. Appellen motiverte oss som hørte på til å ta imot de som flykter fra krigen, se dem og støtte dem i et fremmed land.

Det mest sympatiske med appellen var at den var fri for krigshissing og hat mot nabofolket i øst. Det sto i sterk kontrast til hovedtalerne som konkurrerte om å demonisere Russland og bruke Ukraina i NATO sin strategi.

Ved å sende stadig flere og kraftigere våpen til Ukraina bidrar Norge til å eskalere og forlenge krigen. Prisen er hundretusenvis av drepte. Arbeiderbevegelsen bør være sin rolle bevisst og ta et aktivt fredsinitiativ. Våpenhvile og fredsforhandlinger er nødvendig for å stoppe lidelsene.

FN har sine svakheter, men det er ingen grunn til ikke å arbeide etter FN sine målsettinger. Alle land skal bilegge sine internasjonale tvister ved fredelige midler på en slik måte at internasjonal fred, sikkerhet og rettferdighet ikke settes i fare. Vi trenger å blåse liv i en fredsbevegelse i Norge.

(Iryna Bengs sin appell kan leses her)


Stans det ukrainske folks lidelser – våpenhvile nå!

Norge må velge en ny vei i Ukraina-krigen (signer oppropet)

Av Nikolai Østgaard, styreleder i Antikrigs-Initiativet

Den brutale krigen i Ukraina må ta slutt og de involverte må snarest komme til forhandlingsbordet, der FN-paktens retningslinjer legges til grunn. Alle parters interesser må tas hensyn til.

Det var dette Minsk 1 (2014) og Minsk 2 (2015) avtalene la opp til. FNs sikkerhetsråd ratifiserte Minsk 2-avtalen (res 2202) 15. februar 2015 [ref 1], som betyr at alle land tilsluttet FN er forpliktet til å følge opp denne avtalen.

Hva skjedde? Daværende ukrainske president Poroshenko, tidligere tyske forbundskansler Merkel og tidligere franske president Hollande har alle stått fram og sagt at de aldri mente alvor med Minsk 1 og 2. De undertegnet avtalene kun for å vinne tid for å forberede seg til krig mot Russland. Helt i tråd med Rand Corporation* Rapport fra 2019 sendte Vesten «dødelige våpen» til Ukraina og bidro til en massiv oppbygging av Ukrainas militære.

Denne rapporten skriver i klartekst at målet er «Å forstrekke og destabilisere Russland» og blant mange punkter finner vi etablering av amerikanske baser i NATO land.

Nikolai Østgaard, nyvalgt styreleder i Antikrigs-Initiativet

Så hva har Norge gjort, utover å følge Rand Corporation sine anbefalinger om å opprette 4 amerikanske militære baser i Norge? Sammen med Mexico fremmet Norge 6. mai 2022, et forslag til FNs sikkerhetsråd der de ba FNs generalsekretær om å få i stand fredsforhandlinger. Sikkerhetsrådet fattet vedtak, men vi har ikke sett at Norge har fulgt opp dette på noen måte. Da det forelå et konkret fredsforslag hjulpet fram av Tyrkia i april 2022, sørget Vesten, representert med Boris Johnson fra UK at denne ikke ble undertegnet. Vi hørte ingen protester fra Norge. Tvert imot, så har man slått på krigstrommene, økt sanksjoner mot Russland, sendt våpen til Ukraina og trent ukrainske soldater. Alt sammen, stikk i strid med den forpliktende Minsk-avtalen og forslaget Norge selv fremmet i sikkerhetsrådet.

Continue reading “Stans det ukrainske folks lidelser – våpenhvile nå!” →

Aksjon lørdag 18. mars kl. 13

STANS VÅPENSENDINGENE – FORHANDLINGER NÅ


Aksjon lørdag 18. mars kl. 13, oppmøte på Vågsallmenningen

Ambulerende markering – appeller – løpesedler

Vi krever at regjeringen skal stoppe våpensendingene og arbeide for fredsforhandlinger i tråd med FN-paktens retningslinjer for fredsløsninger.

Bli med og vis motstand mot krigen og krigspolitikken – fred er veien!

Signer oppropet: Norge må velge en ny vei i Ukraina-krigen

Forhandlinger nå!

Antikrigs-Initiativet arrangerte en ambulerende markering i Bergens sentrum lørdag 18. februar. I motsetning til NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg tror vi ikke at “våpen er veien til fred“, tvert imot; stadige våpenforsendelser er å helle bensin på bålet og fører bare til at krigen i Ukraina forlenges.

Derfor sier vi Stans våpensendingene – forhandlinger nå!

Vi inspireres av oppropet “Manifest for fred” som ble lansert i Tyskland 10. februar, der kravet er umiddelbare fredsforhandlinger. Dette oppropet er snart signert av 550.000 tyskere og underskriftene strømmer inn. Folk vil ha slutt på krigen og krever at politikerne setter seg rundt forhandlingsbordet!

Har du signert AKIs eget opprop om våpenhvile og fredsforhandlinger? Hvis ikke, signer her:

Norge må velge en ny vei i Ukraina-krigen

Appell mot krigen i Ukraina

Terje Alnes, sekretær i Antikrigs-Initiativet, med appell: Stans våpensendingene – forhandlinger nå!. Markering i Bergen lørdag 18. februar 2023.

Det er ett år siden den russiske invasjonen. Krigen er en katastrofe for Ukraina, og vi må gjøre alt vi kan for å stoppe den. Hver dag krigen varer blir hundrevis drept. Hver dag! Hundrevis! 200.000 soldater og 50.000 sivile er allerede myrdet.

Det er altså snakk om unge ukrainske og russiske soldater, om ukrainske sivile – menn, kvinner og barn. I tillegg kommer alle de som er skadet fysisk og psykisk.

Disse myrderiene må ta slutt! Vi krever derfor at norske myndigheter skal arbeide aktivt for våpenhvile og fredsforhandlinger!

Isteden gjør regjeringen det motsatte, med Stortingets støtte sender den stadig flere og tyngre våpen til Ukraina.

Det er lett å glemme at for bare ett år siden var alle partier mot å sende norske våpen til krigssoner. For ett år siden var det altså allmenn enighet om et forbud mot å sende norske våpen til pågående kriger, fordi vi ikke ville helle bensin på bålet.

Det sier alt om hvor langt vi har flyttet oss, og hvor militariserte vi har blitt i hodene våre på svært kort tid.
Vi indoktrineres til å tro på og akseptere at det kun finnes en militær løsning.

Det er skremmende å høre utenriksminister Anniken Huitfeldt uttale at «krigen skal vinnes på slagmarken». Hvor mange hundretusenvis av liv vil Huitfeldt ofre?

Continue reading “Appell mot krigen i Ukraina” →

Ukraina-krigen er allerede tapt

Av Bjarne Lavik, styremedlem Antikrigs-Initiativet

Krigen i Ukraina er allerede tapt for 200 tusen soldater som er drept, fysisk og mentalt ødelagt for resten av livet, deres familier og hjemsteder som lider i sorgen. Fremtiden er i stor grad ødelagt for mange, mange flere enn de 200 tusen. For USA, Nato med vasall-staten Norge i front, ser ikke dette ut til å bety noe som helst. «Russland må ikke under noen omstendighet vinne» heter det. Derfor skal det nå pøses på med mere, tyngre og kraftigere våpen og snart fly. Å snakke om våpenhvile og forhandlinger er helt uaktuelt. Faren for opptrapping som fører til en mye mer omfattende krig der atomvåpen tas i bruk er overhengende.

Men om det ikke kommer så langt? «Bare» 200 tusen flere drepte og lemlestede dette året? I landet vårt er det bortimot null diskusjon om dette. Norge er et av de fremste landene i ensidighet og propaganda. Uhyre få stemmer slipper til med andre tanker og løsninger. På Stortinget er der ingen, ikke en som reiser dette.

(Bildet: Hva holder Norge egentlig på med? Her er norske offiserer avbildet sammen med den nazistiske Azov-brigaden i Ukraina. Oberstløytnant Sven Svenson og oberst Joar Eidheim besøkte Azov-regimentet i mars 2015. Bildet er en skjermdump fra Azov-brigadens nettsider).

Historien bak krigen, den virkelige situasjonen nå, er helt fraværende i diskusjonen. Alt vi får i alle kanaler støtter mer krig og mer død. Norges historie som fredsnasjon, mekler og forhandler, er helt utradert. Landet vårt er blitt en aggressiv krigsnasjon. Det er skammelig og trist. FN-pakten med sine klare retningslinjer og prinsipper for å løse konflikter mellom land og stater nevnes ikke. Eller bevisst lagt bort? Nå er det Stoltenbergs parole som gjelder – denne mannen med sitt krigsforbryterrulleblad fra krigen mot Libya – «Våpen er vegen til fred»!

Continue reading “Ukraina-krigen er allerede tapt” →

I søvne inn i en verdenskrig?

Av Dag Myhre, medlem i Antikrigs-Initiativet

Verden har gått fullstendig av lage og vi har ikke forstått hvilken ufattelig fare vi står overfor. Jeg var offiser og jagerflyger i Nord-Norge under Den Kalde Krigen og har i frisk minne alle de sovjetiske bombeflyene vi møtte i luften og det presset Norge ble utsatt for fra vår store nabo i øst.

Under Den Kalde Krigen var faren for atomkrig på alle lepper. Vi hadde tilfluktsrom og gassmasker for hele folket. Forståelsen av konsekvensene for ikke bare sivilisasjonen som vi kjenner den, men menneskehetens mulige utryddelse, var allment kjent. Nuclear Winter ble forklart av vitenskapsmenn og formidlet til ledere i begge supermaktene.

(24. januar: Bulletin of the Atomic Scientists flytter viserne på dommedagsklokken fremover til 90 sekunder på midnatt, hovedsakelig på grunn av de økende farene ved krigen i Ukraina)


En atomkrig vil resultere i en støvsky som vil bre seg over hele jorden. De enorme ødeleggelsene som atombombene vil forårsake, vil drepe titalls millioner mennesker, men også ødelegge all distribusjon av alle slags produkter som mennesker er avhengig av. Så kommer sotstøvet, høyt over skyer og vær, som ikke faller ned til jorden, men blir værende i stratosfæren og stopper solinnstrålingen. Temperaturen over hele jorden vil falle med veldig mange grader, og all matvareproduksjon vil stoppe opp. Massesult vil ramme alle land med uhyggelige konsekvenser og sivilisasjonen vil gå i oppløsning. Dette vet vi.

Derfor burde det være, i alle ansvarlige menneskers interesse, å føre en politikk som holder oss så langt som mulig, vekk fra en slik mulighet.

Under Den Kalde Krigen var ledelsen i USA meget forsiktige. Amerikanske presidenter dempet retorikken mot sovjetiske ledere. Nixon skålte i champagne med Breshnev. Det var denne diplomatiske tilnærmingen til et Sovjetunionen som var betraktelig mer formidabel enn Russland er i dag, som ledet til at Reagan og Gorbatchov kunne avvikle Den Kalde Krigen.

Nå er det som om alt er forandret.

Continue reading “I søvne inn i en verdenskrig?” →