Opprop: Stans det ukrainske folks lidelser – våpenhvile nå!

Det ukrainske folket har lenge vært et offer i en stormaktskrig. Dette uttrykkes nå klart og tydelig, også fra amerikansk side. Krigen må avsluttes ved forhandlingsbordet – ikke på slagmarken.

Opprusting, NATO-utvidelse, våpenforsendelser og sanksjoner bringer ikke fred. Vi krever at FN- paktens bestemmelser straks settes ut i livet og at alle de involverte parter må bidra under FNs ledelse. I FN-pakten (art. 2, pkt. 3) heter det: “Alle medlemmer skal bilegge sine internasjonale tvister ved fredelige midler på en slik måte at internasjonal fred, sikkerhet og rettferdighet ikke settes i fare.” Verdens folk ønsker fred – ikke krig.

Vi krever derfor:

  1. Øyeblikkelig våpenhvile innføres.
  2. FN griper inn og igangsetter forhandlinger.
  3. Forhandlingene må ta utgangspunkt i årsakene til og bakgrunnen for krigen. Alle parters syn og legitime interesser må tas hensyn til i forhandlingene. Fred og forsoning er målet, og kompromisser er nødvendige. Sikkerhetsinteressene til alle parter må ivaretas.
  4. FN må vurdere å sende fredsbevarende styrker til området.
  5. Den norske regjering og Storting må følge opp det enstemmige vedtaket i FNs sikkerhetsråd av 6 mai i år, fremsatt av Norge og Mexico, om at konflikten skal løses med fredelige midler.
  6. Norge må derfor slutte å sende våpen og utstyr for videre krigføring.

Følgende organisasjoner støtter dette oppropet:

Antikrigs-Initiativet
Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF)
Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF), lokallaget i Bergen

Fredsbevegelsen: Er den død og ubrukelig?

Krigsbevegelsen, den bevegelsen som bare snakker om mer våpen til Ukraina, mer ødeleggelse og lidelse for Ukraina, angriper fredsbevegelsen. Selvfølgelig, slik har det alltid vært i tider med oppbygging til krig og under kriger. Alle andre løsninger enn mer krig og vold skal diskrediteres. Så også i Ukraina. Det snakkes om en militær løsning hele tiden: «Dette blir en langvarig krig! Pøs på med våpen!».

Vi skal ikke her gå inn på hvem som direkte tjener på krigen, men noen sterke krefter, økonomiske og politiske, tjener på krigen. Det blir en ulykke for det ukrainske folket og en ulykke for Europa. Og sjansene for en alvorlig storkrig der atomvåpen blir brukt, kan ikke utelukkes. I så fall får vi en verdenskrise med uhyggelige konsekvenser.

Finnes det virkelig ingen andre utganger enn fortsatt krig? Selvfølgelig gjør det det!

La oss ta utgangspunkt i FN-pakten som ble vedtatt etter 2. verdenskrig nettopp for å hindre konflikter og krig slik vi ser det i Ukraina. Der står det i Artikkel 2, pkt. 3: «Alle medlemmer skal bilegge sine internasjonale tvister ved fredelige midler på en slik måte at internasjonal fred, sikkerhet og rettferdighet ikke settes i fare.»

Russlands invasjon er et alvorlig brudd på denne artikkelen. Nå må FN-paktens bestemmelser straks settes ut i livet og alle parter må bidra – Russland, Ukraina, de folkegruppene i Ukraina som står mot hverandre, Europa – og FN.

Følgende punkter er en mulig strategi, der også Norge kan bidra.

1. Øyeblikkelig våpenhvile innføres.
2. FN griper inn og igangsetter forhandlinger.
3. Forhandlingsgrunnlaget må ta utgangspunkt i årsakene og bakgrunnen for krigen. Som i alle konflikter må alle parters syn og legitime interesser være med og tas hensyn til i forhandlingene. Fred og etterhvert forsoning er målet. Kompromisser er nødvendige. Sikkerhetsinteressene til alle parter må ivaretas.
4. FN må vurdere fredsbevarende styrker til området.

Og hva med Norge? Norge må straks fremme forslag om våpenhvile og forhandlinger i FNs Sikkerhetsråd. Dette må også tas opp i FNs Generalforsamling umiddelbart.

Dessverre er det slik at vår regjering og flertallet på Stortinget har stilt seg på krigsbevegelsens side. Men det går an å snu! Det går an i praksis å vise at vi er en fredsnasjon! At vi tror fred er mulig i Europa og verden!

Antikrigs-Initiativet

“Krigen er over – hvis vi vil”

Av Bjarne Lavik, styremedlem i Antikrigs-Initiativet (AKI) 

Dette sang den store fredsforkjemperen John Lennon i 1971. Nå, 51 år seinere, er det lite som tyder på at krig er over i verden, som metode, som virkemiddel i konflikter mellom folk og land. Hvorfor er det sånn? Er det fordi det å forlate krigsvegen er så vanskelig? Umulig? Eller må vi lete etter svaret et annet sted? Er der noen, er der sterke krefter i verden i dag som ikke ønsker at krig, vold, terror, sanksjoner skal ta slutt?

Nå har krigen i Ukraina pågått, med ødeleggelser og lidelser, i over en måned. Kunne krigen vært unngått? Kan den avsluttes i morgen? Hvis noen vil? Svaret er ja til begge spørsmål!

Og svaret handler ikke om å forsvare eller støtte Russlands ulovlige invasjon. Men dersom Russland hadde fått et minimum av sine sikkerhetskrav innfridd, hadde vi ikke vært der vi er nå. Eller for å si det kort og brutalt: Hadde USAs president tatt en telefon til Russlands president i morgen og sagt: “Greit, vi forstår deres sikkerhetsbehov. Vi hadde heller aldri godtatt en slik styrkeoppbygging overfor vårt land. La oss sette oss ned og lage en freds- og sikkerhetsavtale i dag”.

I den krigståken som nå herjer er sannheten en sky fugl, og glemselen ødelegger tenkeevnen. For oss i freds- og antikrigsbevegelsen er det tunge tider. Uten at vi gir opp. Aldri!

Her er et enkelt prinsipp som er anerkjent og gjelder mellom land: Et lands sikkerhet kan ikke eksistere uten at de andre land også har sikkerhet. Det kalles felles sikkerhet.

Susan Thompson Photography (CC BY-ND 2.0)
Continue reading ““Krigen er over – hvis vi vil””

Vi må få slutt på krigene

Av Fredrik S. Heffermehl, jurist, forfatter og medlem i Antikrigs-Initiativet. Siste bok Medaljens bakside. Kortere versjoner av denne teksten sto på trykk i Klassekampen 12. mars og i Bergens Tidende 13. mars.

Fredrik S. Heffermehl. Foto: Eva Brustad

Krigen i Ukraina er utilgivelig. Angrepskrig er folkerettens verste forbrytelse. Ikke noe er mer uansvarlig i en verden full av atomvåpen. Prosesser vi står maktesløse overfor kan ende med menneskehetens undergang. Da gjelder det å skjære pent av osten, i stedet utfoldes stor oppfinnsomhet på å gjøre en forferdelig konflikt enda farligere.

Eksempel: Det er stikk i strid med all fredsteknologi å boikotte alt russisk. Vi ser jo at det er stor motstand blant russere. Titusen arresterte, dette trenger å støttes og stimuleres. Vi må ikke bryte, men dyrke alle norske kontakter til miljøer i Russland. Spesielt pleie akademiske og kulturelle kontakter, dette er jo i alle samfunn de miljøer som står i første rekke med å bekjempe overgrep og totalitære tendenser. I stedet svekker vi mulighetene for å få stanset den akutte krigføringen og også strukturene for å få ordnet opp etterpå – om det blir noe etterpå.

Det er ikke til å tro, men Universitetet i Tromsø støter bort sin æresdoktor, Lavrov – kutter en kanal til en i Putins nærmeste krets, til sentrum av det russiske maktsystemet! I stedet må man se medmennesket, den mulige krigsmotstander og meningsfelle. Jeg har flere steder tatt sterk avstand fra at utenriksminister Huitfeldt snerret en kort irettesettelse til den russiske ambassadør før hun forlot møtet. En vellykket samtale kunne jo i beste fall ledet til avhopping og søknad om asyl i Norge. Eksempelet var bedre enn jeg ante. Det forlyder nå at ambassadør Vyacheslav Pavlovskiy er varm tilhenger av Gorbatsjov og fulgte ham som del av delegasjonen til møtet med USA-president Reagan i Reykjavik. Med en så unik start på diplomatkarrieren må man regne med at Pavlovskiy kunne vært åpen for en mer interessant samtale enn de fleste i russisk tjeneste.
     
Tiden er inne for å ta erfaringen på alvor. Atter en gang har vi fått se følgene av at vi ennå ikke har et fungerende internasjonalt system som hindrer krig. Vi kan heller ikke få det så lenge vi ikke makter å bryte ut av den onde sirkelen vi er fanget i.

Vi har årtuseners erfaring med kapprustning og militære maktspill, men: Hadde våpen vært løsningen ville vi hatt fred for lenge siden.

Continue reading “Vi må få slutt på krigene”

De omfattende økonomiske sanksjonene rammer verdens folk

«Krig er fortsettelse av politikk med militære midler», eller man kan snu på det å si at «økonomiske sanksjoner er krig uten militære våpen», og kan være langt mer dødelige enn militær krig. De kan også være langt mer effektive for å oppnå økonomisk verdenskontroll.

Det vi er vitne til nå er en storstilt, omfattende økonomisk verdenskrig, som først og fremst vil ramme deg og meg, det europeiske folket og verdens folk.

Det ble tidlig hevdet at sanksjonene er rettet mot oligarkene i Russland, og at de vil være effektive for å få nedrigget oligarkiet. De første sanksjonene var hovedsakelig rettet mot de rikeste russerne, men oligarkene vil langt på vei klare seg, slik bemidlede mennesker gjør.

Det som er viktig å være klar over er at de påfølgende og mest omfattende sanksjonene rammer energitilførsel, transport, matproduksjon, gjødselproduksjon, tilgang på medisiner og mange andre essensielle logistiske elementer i hverdagen til sivilsamfunnet.

Sanksjoner vil mest av alt ramme folket. Folket vil utvise stor misnøye over harde hverdager, og mange vil radikaliseres. Og dette kommer på toppen av to år med pandemi og nedstenging av samfunnet som har ført til ødeleggelse av produksjon og påfølgende enorme prisøkninger, som verden ikke har kommet ut av enda. Folk er allerede redde, ensomme og mange også ytterst bekymret for klima-, miljø- og natursituasjonen verden står ovenfor.

Bølgene av økonomiske sanksjoner som drives fra Washington har som hovedmål å kutte alle bånd mellom Europa og Russland. Europa vil tape stort på det som skjer nå.

Russland har lenge forberedt seg og har nå andre markeder for sin olje, gass, mat og gjødselproduksjon. Europa har ikke funnet nye leveranser, og det kan bli svært kaldt i Sentral-Europa og energimarkedet var hardt presset fra før.

Antikrigs-Initiativet stiller seg ikke bare spørrende, vi er kritiske til sanksjonene. Som fredsorganisasjon er vi så klart imot at Norge har sendt våpen til Ukraina, noe vår fellesuttalelse med IKFF Bergen fra 2. mars slår fast.

Antikrigs-Initiativet v/arbeidsutvalget