900 underskrifter for våpenhvile og forhandlinger

Oppropet «Norge må velge en ny vei i Ukraina-krigen», som Antikrigs-Initiativet lansert 11. november, har nå passert 900 underskrifter, inkludert støtte fra organisasjoner! Folk fra hele landet har signert.

Dette viser at det er svært mange som ikke støtter den offisielle linjen som går ut på å sende stadig flere og tyngre våpen til Ukraina. De som har signert mener at Norge må slå inn på en ny kurs, der diplomati, våpenhvile og forhandlinger skal være Norges politikk.

Medlemmer i Tromsø har vært ute på gaten flere ganger, her et bilde fra 21. januar.


Oppropet ble lansert da Norge satt i FNs Sikkerhetsråd, og hadde en spesiell mulighet til å påvirke. Fra årsskiftet er ikke Norge lenger i Sikkerhetsrådet. Vi velger likevel å fortsette å samle underskrifter for en ny kurs, der Norge skal arbeide for våpenhvile og fredsforhandlinger i tråd med FN-paktens retningslinjer for fredsløsninger.

Mange av de som har signert har gitt en personlig begrunnelse for hvorfor de har valgt å skrive under, nedenfor har vi sakset bare noen få eksempler. Du kan lese alle kommentarene her.

Continue reading “900 underskrifter for våpenhvile og forhandlinger”

Hardkjør fra krigshisserne

Antikrigs-Initiativet ønsker å uttrykke vår støtte til de to modige debattantene Marielle Leraand og Joakim Møllersen, som stod støtt i stormen fra krigshissere under NRK Debatten 17. januar.

Raymond Johannesen hadde lagt an tonen noen dager tidligere og gått ut og hevdet at samarbeidet i Oslo blir vanskelig dersom ikke Rødt støtter våpenforsendelser til Ukraina.  

Med seg på laget fikk han forsvarsministeren og tidligere utenriksminister Søreide, og her skulle den siste rest av motstand mot Ukraina krigen renskes ut.

Men Marielle og Joakim stod støtt og hevdet at våpenhjelp kun forlenger krigen og lidelsene. Opp mot dette står krav om våpenhvile og fredsforhandlinger i FN regi.

Dette er et krav de fleste land i verden står bak og som blant annet AKI, IKFF og Norges Fredsråd støtter her i Norge. Vi fortsetter dette arbeidet, selv om klimaet for å snakke om fred blir tøffere og tøffere.

Det er derfor oppmuntrende å oppleve at noen står støtt, selv om lyden fra krigstrommene blir stadig høyere fra den norske politiske eliten.

Nikolai Østgaard, nestleder i Antikrigs-Initiativet

Alle bilder: Skjermdumper fra NRK Debatten 17. januar 2023.

Fred er vegen

Av Bjarne Lavik, styremedlem i Antikrigs-Initiativet

Vi spør: Hvor mange skal dø, lemlestes? Hvor ødelagt skal Ukraina, utbryterne Luhansk og Donetsk bli? Hvor sønderrevet skal forholdene mellom folkegruppene som er berørt av krigen bli?

Hvor langt skal alt gå før det blir våpenhvile, forhandlinger, avtaler og fred? Skal bruk av atomvåpen bli et spørsmål? Dette forferdelige våpenet som betyr at menneskeheten for første gang i sin historie kan utrydde seg sjøl.

Det kunne blitt forhandlinger og fred for lenge siden. Allerede i 2015 var dette oppe. Og flere ganger siden. Men “noen” ville ikke det. USA, NATO ga beskjed gjennom Boris Johnson og flere: Forhandlinger og fred kommer ikke på tale. USAs NATO-stabssjef Stoltenberg gjentar til det kjedsommelige: Krig er vegen til fred. Uansvarligheten, galskapen tar ingen ende.

Til nå er kanskje 200 tusen drept eller lemlestet. Er 200 tusen til, 300 tusen til, greit? For USA og krigsprofitørene ja. Men for oss? For vanlige mennesker i Norge, Europa og i resten av verden?

Svaret er enkelt: Nei, det er ikke greit! Folk ønsker ikke krig, død og ødeleggelse!

Noen snakker om at Russland kan “vinne” på våpenhvile, forhandlinger og fred. I krig og kriger som denne er det bare tapere. På kort og på lang sikt. Alle andre løsninger er bedre. Og en løsning og en avtale må selvfølgelig se til begge sider. Dette er i tråd med FN-pakten og de klare prinsippene der for løsning av konflikter mellom folk og land.

Det er ikke for sent for Norge å snu og følge det FN-pakten sier om samkvem og fred mellom land. Nå er det nok! Stans krigen! Fred er vegen!

Vi må våge å snakke om fred

Av Per M. Mathisen og Espen Bentsen Øyulvstad, medlemmer av Antikrigs-Initiativet i Kristiansand. Kronikken sto på trykk i Fædrelandsvennen 13. desember 2022.

Å snakke om fred i Ukraina i dag er krevende, man blir fort stemplet som Putin-tilhenger. Mange mener at våpenstøtte til Ukraina er nødvendig, og at krigen mot Russland kan vinnes. Men de russiske lederne har gitt uttrykk for at dette er en eksistensiell krig for dem – og at atombomber vil være en «siste utvei».

Begrepet «Ingen er sikre før alle er sikre» ble lansert i 1982 av Palme-kommisjonen da den la fram sin rapport «Vår felles framtid» for FNs generalforsamling. Kommisjonen, ledet av Olof Palme, mente (selvsagt !) at alle parter i konflikter må bli hørt, og at FN må være en sentral fredsmegler. Et annet budskap var at opprustning ikke skaper sikkerhet og fred, men potensiell destruksjon på et høyere nivå.

Rapporten ble dessverre ikke fulgt opp. NATO opererer i stadig større grad på egenhånd, uten FN-mandat. Og verdens samlede militærutgifter øker jevnt og trutt. De passerte for første gang 2000 milliarder dollar i 2021, i følge det svenske fredsforskningsinstituttet SIPRI.

Den vestlige fortellingen om krigen i Ukraina er at Russland gikk uprovosert til angrep på Ukraina. Et ekspansjonistisk Russland med en paranoid leder på toppen, som det frihetselskende Vesten må stoppe. Å forsøke å finne en fredelig løsning med Russland er ønsketenkning.

Men Palme-kommisjonen budskap var: «Ingen er sikre før alle er sikre», eller sagt på en annen måte: «Jeg er ikke sikker før min motpart er sikker». Vi blir nødt til å undersøke hva som skal til for at Russland skal føle seg sikker. Landet har opplevd flere invasjoner fra Vest, fra Napoleon til Hitler. USA tillot ikke Sovjetunionen å etablere rakettsystemer på Cuba i 1962. Dette var en «rød linje» for USA, en grunn for krig. Må vi ikke da akseptere at også Russland har behov for en nøytral sone langs sine grenser ?

Den amerikanske tenketanken Rand Corporation har hatt stor innflytelse på USAs utenrikspolitikk. I 2019 publiserte de rapporten «Overextending and unbalancing Russia». Her diskuteres alle tenkelige måter USA kan skade Russland på – ved «angstskapende» tiltak i nærområdene (utplassering av rakettsystemer etc.), ved å redusere Russlands inntekter av olje og gass, ved diverse boikotter og sanksjoner osv.. Å gi dødelig støtte til Ukraina ble vurdert som high benefit.

Uttalelser fra Biden og utenriksminister Blinken etter utbruddet av krigen har bekreftet at amerikansk politikk nettopp er å svekke Russland, økonomisk og militært, så hardt «at de ikke vil være i stand til nye kriger».

Etter Sovjetunionens fall i 1991 har de fleste tidligere Warszawapakt-landene blitt medlemmer av NATO. Flere sentrale amerikanske politikere, som George Kennan, Robert McNamara og Robert Gates advarte sterkt mot denne politikken. Kennan skrev «… expanding NATO would be the most fateful error of American policy in the entire post-cold-war era.” Men det skjedde. Og i takt med NATO-utvidelsen østover har det bli holdt utallige NATO-øvelser nær Russlands grense.

I 2002 sa USA opp ABM-avtalen (om begrensning av anti-ballistiske rakettsystemer) med Russland. I 2016 utplasserte USA et slikt rakettsystem i Romania, og et annet er under etablering i Polen. Disse systemene kan avfyre offensive atomvåpen. I 2019 sa USA opp INF-avtalen (om atomførende mellomdistanse-raketter). Det er nå ingen avtaler som hindrer USA i å sette opp rakettsystemer med atomførende raketter nær Russlands grense.

I 2008 vedtok NATO at det vil tillate både Ukraina og Georgia å bli NATO-medlemmer («Bucarest-memorandumet»).  Samme år meldte den daværende amerikanske ambassadøren i Moskva, William Burns, at for Russland var Ukraina den rødeste av alle røde linjer. Men vedtaket fra 2008 ble opprettholdt på NATO-toppmøtet i Brussel juni 2021.

Etter maktskiftet i Ukraina i 2014 (som må betegnes som et voldelig, USA-støttet kupp) flyktet den sittende presidenten og et vestvennlig regime overtok. Det brøt umiddelbart ut kamper i den østlige Donbas-regionen mellom regjeringsstyrker og russisk-vennlige separatister. Minsk-avtalene (I og II) inngått høsten-vinteren 2014-2015 var et forsøk på en fredsløsning som de opprørske områdene i Donbas (og Russland) kunne leve med, men ble dessverre aldri fulgt opp.

I stedet ga USA og NATO i årene som fulgte massiv militær støtte til Ukraina. Det ble avholdt en rekke militærøvelser, ofte tett opp mot den russiske grensen. I august 2021 inngikk USA og Ukraina en avtale om «stategisk militært samarbeid», uavhengig av hva som skjedde med NATO-medlemskap.

Spørsmålet som må stilles er: Har Russland grunn til å føle seg truet ?

Og: Ville Russland ha invadert Ukraina hvis Ukraina hadde holdt en annen, mer nøytral linje i forhold til Russland og Vesten ?

Vi må våge å stille slike spørsmål. Vi må våge å snakke om fred. Vi må kreve at våre politikere satser på fredsfremmende dialog framfor militær konfrontasjon, at fientlig retorikk erstattes av vilje til gjensidig forståelse. Prisen for å fortsette dagens kurs kan bli veldig høy.

Løpeseddelutdeling i Kristiansand

I Kristiansand og nabokommuner har Antikrigs-Initiativet etterhvert fått en god del medlemmer. Gledelig er det at flere av disse ønsker å gjøre en aktiv innsats. Lørdag 10. desember var de ute på gaten og delte ut løpesedler på “Markens”, og hengte også opp løpeseddelen som oppslag et par steder i A4-format.

Alt for å sikre flere signeringer til oppropet: Norge må velge en ny vei i Ukraina-krigen

Våpenkvile og fredsforhandlingar må krevast!

Av Ivar Tveito Jørdre, vara til styret i Antikrigs-Initiativet. Innlegget sto på trykk i avisa Hordaland tysdag 6. desember.

No har krigen i Ukraina halde på i 10 månader og han utviklar seg meir og meir som ein stillingskrig utan “ende” lik den me har lært at 1. verdskrig arta seg i store trekk. Sanksjonane mot Russland fungerar ikkje slik Vesten førestilte seg og meir og større våpen til Ukraina gjev heller ikkje momentum. Og Russland vil også få tak i og sjølve lage våpen frametter. No kan det sjå ut som at det i det minste (utan at me veit kva dette innber på kort sikt) talast om samtalar, frå begge sider. Dette spede håpet må verdssamfunnet gripe og Noreg! Og fyrst må det ei våpenkvile til.

Som medlem i FNs sikkerhetsråd har Noreg eit spesielt ansvar for å sikre at FN-pakta etterlevast. Det tyder å gjera alt for at “alle medlemmer skal legge vekk sine internasjonale tvister ved fredelege midlar på ein slik måte at internasjonal fred, tryggleik og rettferd ikkje vert sett i fare.” (artikkel 2, punkt 3).

Ved å sende stadig fleire og kraftigare våpen til Ukraina bidreg me til å eskalera og forlenge krigen. Prisen er titusenvis eller hundretusenvis av drepne. Faren for at krigen kjem heilt ut av kontroll og at atomvåpen kan verte brukt er reell, noko verdssamfunnet for all del må hindre.

Noreg må bryte ut av folden og ta eit aktivt fredsinitiativ, og

– kreve øyeblikkeleg våpenkvile

– bruke plassen i FNs sikkerhetsråd til å følgje opp vårt eige framlegg einrøysta vedteke i Sikkerhetsrådet (6. mai 2022), for å få i gong fredsforhandlingar i tråd med FN-pakta sine retningsliner for fredsløysinger.

Det kan ikkje vera slik at Noreg går inn for noko i FN (og atpå til får tilslutnad for det), for så å gjera heilt andre ting når ein er “heime” att. Det er vel ikkje slik den sjølverklerte “fredsnasjonen” skal virke?

 ———

Les og signer oppropet «Norge må velge en ny vei i Ukraina-krigen» om du ennå ikke har gjort det

Løpeseddelutdeling i Tromsø

Lørdag 26. november delte aktivister i Tromsø ut løpeseddelen som Antikrigs-Initiaitvet har trykket opp, der vi ber om at Norge velger en ny vei i Ukraina-krigen. Norge må bryte ut av folden og ta et aktivt fredsinitiativ: Krev øyeblikkelig våpenhvile og bruk plassen i FNs sikkerhetsråd til å få i gang fredsforhandlinger i tråd med FN-paktens retningslinjer for fredsløsninger.

Løpesedelen inneholder en QR-kode som fører direkte inn til Opprop.net, der folk kan signere elektronisk. Vi har nå passert 750 underskrifter, men vi stopper ikke der. Klarer vi 1.000 før jul?

Stor støtte til oppropet

Oppropet Norge må velge en ny vei i Ukraina-krigen, som Antikrigs-Intitiavet lansert 11. november, er det mest signerte på Opprop.net den siste uka! Hittil har 684 personer signert. Fra statistikken ser vi at 115 av disse bor i Oslo, 50 i Bergen, 28 i Trondheim, 18 i Stavanger, 16 i Tromsø, 12 i Kristiansand og 10 i Fredrikstad. Ellers er hele landet representert.

I dag holdt AKI en markering i Bergen, med løpeseddelutdeling og appeller. Neste lørdag blir det utdeling i Tromsø. Kravet om at Norge bør arbeide aktivt for en fredsløsning brer om seg.