Publikum på Litteraturhuset i Bergen fikk et interessant møte med Julian Assanges far John Shipton og redaktør i WikiLeaks Kristinn Hrafnsson i kveld. Samtalen som ble ledet av professor Gisle Selnes kan sees her:
Aktivister hadde før de to gjestenes besøk i Bergen fått hengt opp Assange-plakater flere steder i sentrum, bl.a. denne utenfor Litteraturhuset i Østre Skostredet.
I dag har USA fått medhold i britisk rett om at Julian Assange kan utleveres. – Assange risikerer 175 år i fengsel for å ha avdekket sann informasjon om USAs krigsforbrytelser i Afghanistan og Irak, sier Rune Ottosen i Norsk Pen, som fordømmer utfallet i den britiske ankedomstolen på det aller sterkeste.
Antikrigs-Initiativet har utnevnt Assange til æresmedlem. En rekke kompromitterende lekkasjer gjort kjent gjennom WikiLeaks viser at statsmakter operer utenfor internasjonal lov og opptrer som om de befinner seg i et rom der internasjonal jurisdiksjon ikke kan nå dem. Uten Assange og WikiLeaks virksomhet hadde disse forholdene med stor sannsynlighet forblitt ukjente.
I sin nye bok “Den hemmelige makten. Hvorfor de vil ødelegge Julian Assange og WikiLeaks” skriver Stafania Maurizi, som har jobbet tett med Assange under tidligere WikiLeaks avsløringer:
Jeg vil leve i en verden som sender krigsforbrytere i fengsel og ikke fengsler dem som har mot til å varsle om forbrytere eller journalister som avslører forbrytelsene.
Slik vil også Antikrigs-Initiativet at verden skal være. Vi vil derfor fortsette å kjempe for at Julian Assange skal settes fri, og for at de virkelige forbryterne til slutt skal få sin straff.
I dag burde vi gledet oss over at Julian Assange fyller 50 år. Han skulle ha feiret i frihet sammen med familie, venner og støttespillere. I stedet sitter han fremdeles isolert i høysikkerhetsfengselet Belmarsh i påvente av en ankesak.
Det blir heller ingen «feiring» i de store mediene. Mange har merket seg at det har vært bortimot taust om de siste avsløringene i Assange-saken. Det er nå kjent at USAs hovedvitne i rettssaken har løyet om at Assange ba ham hacke datamaskiner og mobiltelefoner. Et vesentlig tiltalepunkt i USAs anklager viser seg altså å være fabrikkert. Edward Snowden m.fl. sier at saken med dette burde vært henlagt.
Julian Assange holdt foredrag under SKUP-seminaret om undersøkende journalistikk i Tønsberg i 2010. Da var han et ganske ukjent navn. «– Assange framsto som i overkant paranoid», kunne TV2 melde. To uker senere publiserte WikiLeaks et stort materiale som viste at amerikanske myndigheter sto bak omfattende krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd i Afghanistan og i Irak. Materialet ble delt med store internasjonale medier og gjort kjent for hele verden. Men fra å være en ytringsfrihetens helt, der verdens mest innflytelsesrike redaksjoner vant priser basert på materialet som WikiLeaks ga dem, har den samme pressen de siste årene systematisk bidratt til å sverte Julian Assange’ rykte.
Continue reading “Julian Assange fyller 50 år, syk og isolert i Belmarsh Prison”I dag er det to år siden Julian Assange ble arrestert inne i den ecuadorianske ambassaden i London. Aktivister over hele verden markerer denne skammens dag for ytringsfriheten i Vesten.
Etter at USA i januar ikke fikk medhold i kravet om utlevering, er Assange tilbake i Belmarsh Prison i påvente av en ankesak. FNs spesialrapportør på tortur Nils Melzer slo i 2019 fast at Assange er et torturoffer og må ansees som en politisk fange.
Antikrigs-Initiativet gjorde i fjor Assange til æresmedlem. Julian Assange og WikiLeaks ble for alvor kjent i 2010 da de publiserte titusenvis av klassifiserte dokumenter fra USA, kjent som Afghan War Diaries og Iraq War Logs. Papirene dokumenterte mer enn 100.000 drap på sivile som følge av okkupasjonene. En rekke kompromitterende lekkasjer gjort kjent gjennom WikiLeaks viser at statsmakter operer utenfor internasjonal lov og opptrer som om de befinner seg i et rom der internasjonal jurisdiksjon ikke kan nå dem. Uten Assange og WikiLeaks virksomhet hadde disse forholdene med stor sannsynlighet forblitt ukjente.
For oss er det utålelig at krigsforbryterne går fri mens varslerne forfølges, fengsles og tortureres. Derfor sier Antikrigs-initiativet: Sett Assange fri! Pressefrihet er vår frihet, Assange frihet er vår frihet!
Antikrigs-initiativet er medarrangør for en støttemarkering for Julian Assange
på Torgallmenningen mandag 4. januar kl. 17
4. januar 2021 er en skjebnedag i den globale pressefrihetens historie: Da faller dommen i britisk rettsvesen om hvorvidt Julian Assange skal utleveres til en amerikansk spesialdomstol eller ikke. Antikrigs-initiativet valgte i april 2020 å utnevne Julian Assange til æresmedlem. I begrunnelsen heter det:
” – Julian Assange og WikiLeaks ble for alvor kjent i 2010 da de publiserte titusenvis av klassifiserte dokumenter fra USA, kjent som Afghan War Diaries og Iraq War Logs. Papirene dokumenterte mer enn 100.000 drap på sivile som følge av okkupasjonene. En rekke kompromitterende lekkasjer gjort kjent gjennom WikiLeaks viser at statsmakter operer utenfor internasjonal lov og opptrer som om de befinner seg i et rom der internasjonal jurisdiksjon ikke kan nå dem. Uten Assange og WikiLeaks virksomhet hadde disse forholdene med stor sannsynlighet forblitt ukjente.”
Vi oppfordrer alle medlemmer og sympatisører til å stille opp på denne støttemarkeringen og kreve at Julian Assange ikke utleveres til USA hvor han risikerer absurde 175 års fengsel. Vi må kreve at norske politikere står opp mot sine amerikanske allierte i en så prekær sak for pressefriheten!
Disse organisasjonene har pr. 1. januar sluttet seg til markeringen: Antikrigs-initiativet, Kunsthallen 3,14, Latin-Amerikagruppene i Bergen, Kunstakademiet og Rødt Bergen. Dersom organisasjoner ønsker å slutte seg til arrangementet, er det bare å ta kontakt!
Lenke til facebook-arrangementet.
I dag er det 10 år siden WikiLeaks publiserte den lekkede videoen kjent som «Collateral Murder». Den viser luft-til-bakke angrep i Bagdad i juli 2007, der amerikanske soldater fra to helikoptre skyter på sivile på bakken som feilaktig blir tatt for å være opprørere. Blant de drepte var to journalister fra nyhetsbyrået Reuters – Saeed Chmagh og Namir Noor-Eldeen. Et ukjent antall sivile ble drept, også kvinner og barn.
Etter krav fra Reuters ble hendelsen etterforsket og det amerikanske militæret konkluderte med at handlingene til soldatene var i samsvar med krigens rettsregler og deres egne «regler for engasjement».
Det var etterretningsanalytikeren Chelsea Manning som ga WikiLeaks tilgang til materialet. En anonym amerikansk representant fra militæret bekreftet at opptakene var ekte. Mannings intensjon var å få USAs befolkning til å endre holdning til krigen i Irak ved å lekke informasjon om hva som faktisk skjedde.
Se WikiLeaks om «Collateral Murder»
