Av medlem i Antikrigs-Initiativet

Welfare not warfare! Food not bombs!

Fattigdommen i Norge kan i stor grad avskaffes ved et pennestrøk, og nei, det er ikke en tom påstand, men en dokumentert realitet. Rødt har jo til og med faktisk spurt regjeringen hva det vil koste å løfte minstesatsene for alders- og uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsstønad over EUs fattigdomsgrense (EU60) og fått svar.

Ifølge arbeidsministeren koster det 13,3 milliarder, litt under økningen av forsvarsbudsjettet fra 2020 til 2023 (15 milliarder).

For trygdeytelsene alene beløper det seg på 7,1 milliarder, altså litt mer enn økningen av forsvarsbudsjettet fra 2022 til 2023 (6,7 milliarder). Totalt legger den norske krigsmakten beslag på 75 milliarder fellesskapskroner i 2023.

Norge var i 2021 sammen med USA de landene som brukte mest penger på militæret per capita. Skulle Norge oppfylt det absurde NATO-målet om å bruke 2 prosent av BNP på militærvesenet skulle vi brukt ytterligere 33 milliarder på krigsmakten.

Norge og Europa for øvrig står midt i en fattigdoms- og ulikhetskrise, drevet av for lave investeringer i offentlig velferd, en kraftig økning i matvareprisene og en strømpriskrise. Ifølge finansminister Vedum må det holdes igjen på den offentlige pengebruken for å unngå inflasjon og rentekrise, men penger til militæret skorter det altså ikke på.

Det er overtydelig at det er en konflikt mellom våpen til krig og penger til velferd.

Dette skillet er ikke nytt, for den sosialistiske arbeiderbevegelsen har dette alltid vært klart som vann. Militarismen og nasjonalismen står i veien for arbeiderklassens velferd. Det nye er at vi i Norge i 2023 ikke har et eneste sosialistisk parti på Stortinget som tydelig tar stilling mot krigslogikken og økte bevilgninger til militæret.

Arbeiderklassen har felles interesser som krysser statenes grenser, og det er vi og våre barn som sendes for å drepe og dø i den politiske og økonomiske overklassens kriger.