Åpent møte: Hvordan kan FN sin rolle som fredsbevarende organisasjon styrkes?

Antikrigs-Initiativet inviterer til åpent møte om «Hvordan kan FN sin rolle som fredsbevarende organisasjon styrkes?».

Hvor? Bergen Assembly, Halvdan Kierulfs gate 4, 5007 Bergen (rett bak Politihuset)
Når? Onsdag 24. april kl. 18.30 – 20.30

Vi har to innledere:
– Ingeborg Breines
, tidligere president i International Peace Bureau og tidligere direktør i UNESCO. Hun vil gi en kort presentasjon av FN systemet – opprinnelse, ideal, mål, praksis og utfordringer i dag – inklusive Sikkerhetsrådet og vetorett, Hovedforsamlingen, internasjonale domstoler, Menneskerettighetsrådet, særorganisasjonene, de humanitære organisasjonene…

– Terje Valen
, historiker og politisk aktivist i mange tiår, vil snakke om de viktigste vilkårene for at FN kan fungere etter sin pakt. Den alliansefrie bevegelsens oppfatning av forholdene og utviklingen i verden vil få god plass.

Etter innledninger fra Ingeborg Breines og Terje Valen åpnes det for spørsmål og diskusjon. Innledninger og diskusjon på dette møtet vil danne grunnlag for hva AKI skal spille inn mot «Summit of the future».

Møtet er gratis og det blir anledning å kjøpe forfriskninger i baren. 

Appell på Folkefest på Torgallmenningen

Nikolai Østgaard, styreleder i Antikrigs-Initiativet, holdt denne appellen på Folkefesten i regi av FN-sambandet 28. oktober (les hele teksten under videoen):

1.   Vi lever i en farlig tid 
2.   To langvarige konflikter har eskalert til varme brutale kriger med enorme lidelser 
3.   Israel – Palestina konflikten startet ikke 7 oktober i år, men i 1948 da palestinerne ble fordrevet fra sitt land. Krigen i Ukraina startet ikke 24 februar 2022, men i 2014. 
4.   Begge krigene kunne vært unngått, dersom man hadde valgt forhandlinger for å finne løsninger på de underliggende problemene.
Continue reading “Appell på Folkefest på Torgallmenningen”

Våpen til Ukraina

Av Mons Lie, medlem i Antikrigs-Initiativet. Artikkelen sto først på trykk i Klassekampen.

Audun Lysbakken refereres i Klassekampen 25. september der han til SVs Landsstyret gjorde det klart at han er «sterk i si overtyding om at det har vore riktig å sende våpen til Ukraina». Like enig som jeg er i at Ukraina trenger vår hjelp, like uenig er jeg i at dette skal bestå av våpen.

Verdens fem største våpenprodusenter er amerikanske. Nils-Inge Kruhaug sier i sin artikkel i Klassekampen 26. august; «USAs tilbaketrekking fra Irak og Afghanistan var ikke godt nytt for dem, men den russiske invasjonen av Ukraina har igjen resultert i velfylte ordrebøker». Verden brukte i fjor 19000 milliarder kroner på våpen og forsvar ifølge Sipri. Det er mere enn halvannen gang det norske oljefondet. Dette er en økning fra året før på 6,1%, USA stod for 38%.

Norge fremmet sammen med Mexico 6. mai 2022 forslag i Sikkerhetsrådet som ble enstemmig vedtatt: «Sikkerhetsrådet uttrykker dyp bekymring angående opprettholdelsen av Ukrainas fred og sikkerhet. Sikkerhetsrådet minner om at alle medlemsland har påtatt seg, under FNs charter, plikten til å avgjøre sine internasjonale tvister med fredelige midler. Sikkerhetsrådet uttrykker sterk støtte til generalsekretærens innsats i jakten på en fredelig løsning».

Lederen for SV velger krig fremfor diplomatiske fredelige løsninger. Altså mere død og ødeleggelser. SV må derimot, i tråd med FN-paktens klare linjer for konfliktløsning, arbeide for at norske myndigheter følger opp vedtaket de selv har fremmet i Sikkerhetsrådet. SV må minne om Minsk II avtalen, fremforhandlet i 2014 og 2015 av Russland, Ukraina, Tyskland og Frankrike, der man ble enige om ikkevoldelige løsningsforslag for konflikten i Ukraina, der sikkerhetsinteressene til alle parter var tatt hensyn til.

SV må opprettholde sin målsetting om å overføre menneskelige og økonomiske ressurser fra våpenindustri til felles sikkerhet basert på dialog, i samsvar med FN pakten. Krig må avskaffes som redskap for problemløsninger.

Å trene på verdenskrig

Av Åse Møller-Hansen, medlem i Antikrigs-Initiativet

Nå trener det norske forsvaret på tredje verdenskrig, skriver Forsvarets forum 18. juni. Det er sikkert vanlig militær logikk, men er det sikkerhetspolitikk? Nei. Noen må stoppe denne absurde krigen som faktisk er tre kriger i en.

  1. Kievregimets krig mot de selvutnevnte folkerepublikkene i Donbass fra 2014.
  2. Russlands voldsomme angrep på Ukraina 24. februar 2022
  3. Den geopolitiske striden mellom et USA-ledet NATO og Russland, som nå eskalerer kraftig i Ukraina.

Forsvarets vurdering om en tredje verdenskrig er helt reell. Derfor må noen andre enn Russland og NATO ta styring. FN-pakten innledes med disse ordene: Å redde kommende slektledd fra krigens svøpe som to ganger i vår livstid har brakt usigelig sorg over menneskeheten. Vi trenger sterke institusjoner for fred, slik en krigstrøtt verden visste i 1945. 

6. mai vedtok FNs sikkerhetsråd en presidentuttalelse om krigen i Ukraina. Den var initiert av Norge og Mexico og ble enstemmig vedtatt. Med henvisning til FN pakten ble det uttrykt sterk støtte til FNs generalsekretær sitt arbeid for å finne en fredelig løsning på krigen. Et glimt av håp – om noe større og bedre enn krigens militære logikk og dagens resultat på slagmarken.

Men realitetene vil det annerledes. FNs ordinære budsjett er bare 0,3 % av de 30 NATO landene sitt samlede militærbudsjett eller 4,7 % av Russlands. Penger er makt, og FN har tapt mye terreng. FN burde satt i førersetet nå, med all mulig støtte fra medlemslandene, ikke minst fra Norge som nå har vakt i sikkerhetsrådet.

Dessverre overdøves FNs stemme av medieoverførte rop om mer våpen, sterkere våpen, kampfly og missiler og svekking av Russland. Mikrofonen blir stadig gitt til de kreftene som vil fortsette og eskalere denne krigen.

Men krigen i Ukraina må ta slutt nå og ikke om et år eller to.  Unge mennesker skal ikke dø i krig, verken sivile eller soldater, verken ukrainere eller russere.

Hvorfor tar ikke flere politikere i Norge til orde for å støtte FNs arbeid for en forhandlingsløsning? Fokuset er på militære løsninger og våpenforsendelser. Afghanistankrigen varte i 20 år. Forhandlinger kan også ta tid, uker og måneder, og trenger minst like mye fokus, kompetanse og ressurser som krig og krigsøvelser.

Fredsbevegelsen: Er den død og ubrukelig?

Krigsbevegelsen, den bevegelsen som bare snakker om mer våpen til Ukraina, mer ødeleggelse og lidelse for Ukraina, angriper fredsbevegelsen. Selvfølgelig, slik har det alltid vært i tider med oppbygging til krig og under kriger. Alle andre løsninger enn mer krig og vold skal diskrediteres. Så også i Ukraina. Det snakkes om en militær løsning hele tiden: «Dette blir en langvarig krig! Pøs på med våpen!».

Vi skal ikke her gå inn på hvem som direkte tjener på krigen, men noen sterke krefter, økonomiske og politiske, tjener på krigen. Det blir en ulykke for det ukrainske folket og en ulykke for Europa. Og sjansene for en alvorlig storkrig der atomvåpen blir brukt, kan ikke utelukkes. I så fall får vi en verdenskrise med uhyggelige konsekvenser.

Finnes det virkelig ingen andre utganger enn fortsatt krig? Selvfølgelig gjør det det!

La oss ta utgangspunkt i FN-pakten som ble vedtatt etter 2. verdenskrig nettopp for å hindre konflikter og krig slik vi ser det i Ukraina. Der står det i Artikkel 2, pkt. 3: «Alle medlemmer skal bilegge sine internasjonale tvister ved fredelige midler på en slik måte at internasjonal fred, sikkerhet og rettferdighet ikke settes i fare.»

Russlands invasjon er et alvorlig brudd på denne artikkelen. Nå må FN-paktens bestemmelser straks settes ut i livet og alle parter må bidra – Russland, Ukraina, de folkegruppene i Ukraina som står mot hverandre, Europa – og FN.

Følgende punkter er en mulig strategi, der også Norge kan bidra.

1. Øyeblikkelig våpenhvile innføres.
2. FN griper inn og igangsetter forhandlinger.
3. Forhandlingsgrunnlaget må ta utgangspunkt i årsakene og bakgrunnen for krigen. Som i alle konflikter må alle parters syn og legitime interesser være med og tas hensyn til i forhandlingene. Fred og etterhvert forsoning er målet. Kompromisser er nødvendige. Sikkerhetsinteressene til alle parter må ivaretas.
4. FN må vurdere fredsbevarende styrker til området.

Og hva med Norge? Norge må straks fremme forslag om våpenhvile og forhandlinger i FNs Sikkerhetsråd. Dette må også tas opp i FNs Generalforsamling umiddelbart.

Dessverre er det slik at vår regjering og flertallet på Stortinget har stilt seg på krigsbevegelsens side. Men det går an å snu! Det går an i praksis å vise at vi er en fredsnasjon! At vi tror fred er mulig i Europa og verden!

Antikrigs-Initiativet

Uttalelse fra AKI årsmøtet 2022

Antikrigs-Initiativet krever at Norge i praksis følger, og i alle internasjonal organer målbærer, prinsippene i FN pakten og de fem prinsippene for fredelig sameksistens fremmet av bevegelsen av alliansefrie stater:

1) gjensidig aksept av territorial integritet,
2) gjensidig ikke-angrep,
3) gjensidig ikke-innblanding i indre anliggender,
4) like rettigheter og gjensidig nytte,
5) fredelig sameksistens

«Nå kan Finnmark forsvares!»

Av Bjarne Lavik, nestleder i Antikrigs-Initiativet

En lokal sjef, en oberst, forteller oss i Klassekampen at trusselen kommer østfra, altså fra Russland, og med 500 mann og videre utbygging skal vi stoppe dem før vi får hjelp.

Soldater fra 2. bataljon driver oppdragsløsninig og etablerer sikring rundt Porsangermoen.
Foto: Frederik Ringnes, Forsvaret. (CC BY 2.0)

Stort mer kunnskapsløs og historieløs går det ikke an å bli. For så si det som det dessverre er: Her dreier det seg om lang og systematisk hjernevasking. Det er skremmende. Saken er enkelt dette: Russland har aldri angrepet eller truet Norge – hverken i vår tid eller historisk. Dette får vi ikke høre om, verken av oberster eller andre. Men begivenhetene på Krim og det som skjedde i Ukraina, det er knaggen alt skal henges på. Og da får vi ikke høre at i 2014 var der et kupp i Ukraina mot en lovlig valgt regjering hvorpå befolkningen på Krim, 80 % russisk, valgte å gå tilbake til Russland. Dette skjedde også på bakgrunn av trusler og forfølgelse av russisktalende. Blant annet av nynazister.

Det som skjer nå hos oss er det stikk motsatte av trygghet og sikkerhet for landet, enten vi er i Porsanger eller hvor som helst. Vi er blitt, og mere skal det bli om militaristene får det som de vil: En sterk framskutt base i USAs innringing og trusselpolitikk overfor Russland. De nye amerikanske basene som prøves etablert er en del av dette. De betyr amerikanske bombefly med atomvåpen permanent stasjonert hos oss. Slik vil Norge bli utradert dersom en storkonflikt kommer.

Continue reading “«Nå kan Finnmark forsvares!»”